Regjeringen har ikke kuttet i kulturbudsjettene, slik Anette Trettebergstuen påstår i Klassekampen 18. august. Påstanden blir ikke mer sann av at den gjentas hver gang Arbeiderpartiet snakker om kultur.
Staten har aldri brukt mer penger på kultur enn i 2015. I tillegg har vi endret tippenøkkelen slik at 120 millioner kroner som gikk rett i statskassa nå går til kultur. Vi skal gi kulturen gode rammevilkår, men heldigvis ikke med de rødgrønnes instrumentelle styring av kunstens innhold gjennom politiske mål om likestilling, mangfold og inkludering.
Når Trettebergstuen hevder at Ap var «godt i gang med å bygge den kulturelle grunnmuren» er det så drøyt at hun enten ikke kan ha lest Kulturutredningen, eller satser på at leserne ikke har gjort det. Evalueringen de rødgrønne bestilte av sitt eget Kulturløft, slo fast at den kulturelle grunnmuren forvitret og ble nedprioritert. Vår kunstnerøkonomiutredning dokumenterer at kunstnere tjener mindre på det de skaper nå enn før Kulturløftet.
Engerutvalget påpekte også at bevilgningsveksten ikke sto i forhold til vekst i kunstproduksjon og publikum, verken for musikk eller scenekunst. Den anbefaler økt finansiering fra private kilder og lokal kommersiell kulturproduksjon. Rødgrønn pengegalopp er erstattet av moderat vekst, det er oppsiktsvekkende at Trettebergstuen er fornærmet over det. God kulturpolitikk handler om mye mer enn hvem som raskest kan bruke mest av skattebetalernes penger. Kulturminister Thorhild Widvey har levert mer på to år enn forgjengerne fra Ap gjorde i tilsvarende perioder. Plattformnøytral medie-moms, en bibliotekstrategi med konkrete løsninger, Frivillighetserklæringen, strukturendringer i den kulturelle skolesekken og mer norsk musikk i NRK er bare noen eksempler.
Arbeiderpartiet motarbeider at kulturlivet skal få flere ben å stå på, og vil fortsette å gjøre det mer avhengig av statstilskudd. Dette er langt fra den maktspredningen som er så viktig for kunst og kultur. Enda verre er det at Ap ikke ser hvor viktig det er for en kulturnasjon at sivilsamfunnet anerkjenner hvilken verdi kulturen har. At både privatpersoner, stiftelser og næringsliv ser verdien av å engasjere seg også finansielt. Dermed står vi i fare for å tape det private engasjementet som startet norske kunstforeninger og som grunnla både Nationaltheatret og forløperen til Nasjonalmuseet. Nye initiativer av denne typen blir borte dersom Trettebergstuen og Arbeiderpartiet fortsetter å tråkke på privates engasjement med beskyldninger om at de bare vil ha noe igjen. Ekebergparken, Kistefos og Akers nye mini-Frognerpark på Fornebu er tre eksempler på at Ap tar feil. Maktarrogansen deres er tydelig og skremmende, troen på at andre enn staten fremmer kultur og vil samfunnet noe godt er ikke-eksisterende. Får ikke kunsten være fri, er veien kort fra kunst til kakepynt.
Å hevde at vårt arbeid for privat initiativ går på bekostning av statens kultursatsing er tilbakevist gjennom budsjettene. Det blir ikke mer sant om Aps kvern fortsetter å spy ut det samme budskapet. At Trettebergstuen som ny fraksjonsleder allikevel velger å fortsette å gjøre det, bærer mest av alt bud om at idétørke og økende desperasjon herjer i rosenes leir.
Publisert i Klassekampen 28.08.2015
Når Trettebergstuen hevder at Ap var «godt i gang med å bygge den kulturelle grunnmuren» er det så drøyt at hun enten ikke kan ha lest Kulturutredningen, eller satser på at leserne ikke har gjort det. Evalueringen de rødgrønne bestilte av sitt eget Kulturløft, slo fast at den kulturelle grunnmuren forvitret og ble nedprioritert. Vår kunstnerøkonomiutredning dokumenterer at kunstnere tjener mindre på det de skaper nå enn før Kulturløftet.
Engerutvalget påpekte også at bevilgningsveksten ikke sto i forhold til vekst i kunstproduksjon og publikum, verken for musikk eller scenekunst. Den anbefaler økt finansiering fra private kilder og lokal kommersiell kulturproduksjon. Rødgrønn pengegalopp er erstattet av moderat vekst, det er oppsiktsvekkende at Trettebergstuen er fornærmet over det. God kulturpolitikk handler om mye mer enn hvem som raskest kan bruke mest av skattebetalernes penger. Kulturminister Thorhild Widvey har levert mer på to år enn forgjengerne fra Ap gjorde i tilsvarende perioder. Plattformnøytral medie-moms, en bibliotekstrategi med konkrete løsninger, Frivillighetserklæringen, strukturendringer i den kulturelle skolesekken og mer norsk musikk i NRK er bare noen eksempler.
Arbeiderpartiet motarbeider at kulturlivet skal få flere ben å stå på, og vil fortsette å gjøre det mer avhengig av statstilskudd. Dette er langt fra den maktspredningen som er så viktig for kunst og kultur. Enda verre er det at Ap ikke ser hvor viktig det er for en kulturnasjon at sivilsamfunnet anerkjenner hvilken verdi kulturen har. At både privatpersoner, stiftelser og næringsliv ser verdien av å engasjere seg også finansielt. Dermed står vi i fare for å tape det private engasjementet som startet norske kunstforeninger og som grunnla både Nationaltheatret og forløperen til Nasjonalmuseet. Nye initiativer av denne typen blir borte dersom Trettebergstuen og Arbeiderpartiet fortsetter å tråkke på privates engasjement med beskyldninger om at de bare vil ha noe igjen. Ekebergparken, Kistefos og Akers nye mini-Frognerpark på Fornebu er tre eksempler på at Ap tar feil. Maktarrogansen deres er tydelig og skremmende, troen på at andre enn staten fremmer kultur og vil samfunnet noe godt er ikke-eksisterende. Får ikke kunsten være fri, er veien kort fra kunst til kakepynt.
Å hevde at vårt arbeid for privat initiativ går på bekostning av statens kultursatsing er tilbakevist gjennom budsjettene. Det blir ikke mer sant om Aps kvern fortsetter å spy ut det samme budskapet. At Trettebergstuen som ny fraksjonsleder allikevel velger å fortsette å gjøre det, bærer mest av alt bud om at idétørke og økende desperasjon herjer i rosenes leir.
Publisert i Klassekampen 28.08.2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar