mandag 30. juni 2014

Homokampen er tverrpolitisk

Noen er sinte fordi jeg undersøkte om inkluderingsministeren kunne åpne Europride. Hvorfor vil ikke venstresidens radikale anerkjenne at kampen mot diskriminering av skeive er en tverrpolitisk kamp?  
Styreleder ba meg i år sondere om fagstatsråden og andre regjeringsmedlemmer kunne delta under Europride. Slike sonderinger er vanlige, og fagkonferansen Pride House en naturlig arena for fagstatsråden. Jeg presiserte at jeg tok kontakt som representant for Europride, og mente det var tilstrekkelig. I etterpåklokskapens lys er det lett å se at jeg burde brukt en privat e-postadresse.
Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, skrev Øverland. På LHBT-feltet er kunnskap, opplysning og informasjon kraftfulle våpen mot diskriminerende holdninger og manglende forståelse. Modige mennesker har kjempet en tøff kamp for å oppnå de rettigheter vi homofile har fått. Kampen er allikevel ikke vunnet. Som statsministeren fremhevet da hun åpnet PridePark på onsdag, må vi gjøre vår del for å hjelpe skeive som forfølges og fengsles ute i verden. Også i Norge opplever utsatte grupper hatvold og trakassering. Mange skeive med minoritetsbakgrunn har det svært vanskelig, det er en av grunnene til at jeg valgte å engasjere meg som frivilllig. Jeg har selv blitt skjelt ut og spyttet etter fordi jeg viste kjærlighet offentlig ved å leie kjæresten min.
FrPs landsmøte endret i fjor partiets politikk, Frp er ikke lenger mot ekteskapsloven, og programformuleringer mot homofil adopsjon og kunstig befruktning for lesbiske par er strøket. I fjor hadde FpU for første gang stand i Pride park. 
Da "LHBT-diskrimineringsloven" i fjor ble vedtatt var det Høyre, FrP og KrF som foreslo én universell likestillingslov. Det gir et bedre sammensatt diskrimineringsvern, og er anbefalt av Diskrimineringslovutvalget med bred støtte i høringen. Etter motstand fra LO og venstresidens kvinneorganisasjoner ble forslaget allikevel lagt på is av de rødgrønne. Høyre og FrP har løftet det inn i regjeringsplattformen og Horne har startet arbeidet.  
Det er trist at enkelte radikale aktivister nekter å innse at Norges politiske landskap er endret. Vi som jobber for mangfold og inkludering burde stå sammen, å bruke Europride til å splitte og prøve å ekskludere vitner om at du jobber for det motsatte. 
Jeg er enig med homopolitisk nestor Kim Friele, som i 2005 sa til Blikk"– Det er enkelt-politikere i flere partier vi kan takke for at vi står hvor vi står i dag, ikke ett enkelt parti. For tretti år siden var de fleste partiledelser tause, eller til og med misfornøyde om en av «deres egne» tok til orde for fulle rettigheter for homser og lesber. Noen talte partiformenn og kolleger midt imot. Med Ap i regjeringsposisjon i viktige deler av 70-, 80-, og 90-årene ble det derfor også Ap som kunne signere de fleste fremgangene. skrev at vi kan takke enkeltpolitikere i flere partier for hvor vi står i dag, ikke ett enkelt parti." Friele har reagert på anklagene mot Høyre, for som hun i 2007 skrev i et brev som kan leses i sin helhet på Åpne Høyres blogg, Høyres homohistorie er ikke noe å være flau over!
I 1887 foreslo Bernhard Getz å tillate sex mellom menn fordi han mente homofili var medfødt.  Et nytt forsøk på avkriminalisering i 1925 førte ikke frem, det neste i 1953 ble torpedert av bispemøtets fordømmende uttalelse. I 1969 tok justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer i et regjeringsnotat opp avkriminalisering, og da den endelig ble vedtatt i 1972 anbefalte Egil Endresen likhet for loven for heterofile og homofile.
Etter påtrykk fra Astrid Nøklebye Heiberg fjernet Norsk psykiatrisk forening homofili som sykdomsdiagnose i 1977, noe som ga homofile fulle rettigheter i forsvaret. Heiberg fortsatte å støtte DNF 48 (LLH). Karin Hafstad engasjerte seg i Europarådet for skeives levekår, og arbeidet for at WHO skulle fjerne diagnosen homofili som mental forstyrrelse. I 1982 fjernet også sosialminister Leif Arne Heløe diagnosen.
Da straffelovrådet i 1981 var splittet om særskilt vern for homofile fulgte Stortinget de to eksterne rådsmedlemmene, herunder Else Bugge Fougner, som støttet rettsvern. Jan P. Syse, Annelise Høegh og Jo Benkow talte for forslaget. Da homobevegelsen i 1982 overleverte forslag om lovregulering av homofilt samliv, som i 1993 ble Partnerskapsloven, var Mona Røkke den aller første justisminister som ga en positiv tilbakemelding. Astrid Gjertsen endret i 1984 samboerdefinisjonen for å åpne for lovregulering av homofile parforhold. Hennes statssekretær het Erling Lae. Som vi vet er alle disse, unntatt Friele, Høyrepolitikere.
Da Kim Frieles livspartner Wenche Lowzow i 1979 stod frem som den første åpne skeive på Stortinget, bidro hun til en grunnleggende holdningsendring i hele opinionen som nok var viktigere for å fjerne fordommer enn utvidelsen av antidiskrimineringsparagrafen. Det var en sensasjon langt utenfor Norges grenser at en parlamentariker var åpen homofil, og det i et konservativt parti.
I Høyre har vi en grunnleggende respekt for at hver og en av oss har frihet til å ta egne valg. Mennesker er ulike, men alle har krav på samme respekt. Ulikhet gir mangfold, i Høyre er det en kilde til fornyelse og kreativitet – velger du annerledes møtes du med åpenhet og toleranse. Med dette grunnsynet har en rekke Høyrepolitikere støttet homofiles rettigheter, det har stilt Høyre bak felles ekteskapslov og adopsjonsrett for homofile. Det har også gitt oss en rekke profilerte åpne skeive politikere som Erling Lae, Per-Kristian Foss, Bent Høie, André Oktay Dahl og Henrik Asheim.
Høyre har til alle tider sluppet frem et mangfold av politikere. I dette går det en linje, fra Norges første kvinnelige stortingsrepresentant, første kvinnelige komiteleder på Stortinget, første parlamentariske leder med jødisk bakgrunn, første åpne homofile stortingsrepresentant, første representant med innvandrerbakgrunn, første åpne homofile regjeringsmedlem og den første åpne homofile byrådsleder. Statsminister Erna Solberg åpnet i år PridePark, og hun tok selv initiativ til å delta på Aksepts hagekonsert.
Det burde være en selvfølge at alle føler seg velkommen på Pride. Eller skal toleranse bare gjelde om du har rett partibok? Hadde de som nå er sinte vært like sinte om en SV-rådgiver i fjor hadde sondert hos daværende inkluderingsminister? Høyre har alltid vært rosa og FrP har endret sin homopolitikk. Esben Esther Pirelli Benestad sa det nettopp slik: «Alle må ha anledning til å omvende seg, det er fint at Horne er med.»
-------
Etter Kim Frieles anklager i Aftenposten 14.07.2014 om at dette er historieforfalskning, er avsnittet om hennes uttalelser oppdatert med kildeangivelse.